Dagen derpå..

Og formen er faktisk veldig bra! Jeg tok meg ikke helt ut i går og det merkes i dag. Føler meg faktisk piggere enn på lenge!
Faktisk så har vi lekt oss litt med tanken på å melde oss på "Skeikampen opp" som er neste helg! Det ser veldig flott ut!

Men noe som ihvertfall er helt sikkert er at jeg siste uka har gått ned 1 1/2 kg og 8 cm!
Det hjelper veldig på motivasjonen.
Totalt har jeg nå gått ned 7 kg!
Takk til alle dere som følger meg, støtter meg og heier på meg! Da er det helt uaktuelt å gi opp.

Det har vært en fin dag i dag, tiltross for at Frøya måtte på legevakta og sjekke ørene.
Hun har vært veldig snørrete siste uka og i dag sa hun at hun hadde vondt i ørene. Siden hun er døv på det ene må vi passe på at hun ikke har så mye infeksjon i det øret hun hører på. Resultatet var som antatt, en begynnende ørebetennelse og antibiotika. Bra vi fulgte magefølelsen.
Senere på dagen dro vi ut på Geocaching. Frøya måtte bare sove først og jeg lagde klar vårruller til steking.
Det var godt å få rørt litt på kroppen selv om vi ikke gikk veldig langt. Ingenting å si på været ihvertfall.

Alle ungene våre syntes Geocaching er gøy. De 3 store ungene vil alle gjerne finne cachen først, og Frøya syntes skattejakt er spennende. Hun får velge bytteting. I dag byttet vi bort to gamle kindereggfigurer mot en liten skilpadde og en golfball. :-)

Vi hadde med oss hunden vår på tur også, og hun fikk flere ganger snusen på noe.... Og det var det samme hver gang. Døde mus. Faktisk så fant vi tre døde mus på turen vår i dag. Litt merkelig egentlig. 

 Å studere døde dyr er spennende både for store og for små. 

Hvis du ikke har prøvd Geocaching enda så burde du det. Perfekt søndagsaktivitet som passe for både store og små. Vi har kjøpt app til telefonen og navigerer oss via den. Da kan vi velge om vi vil gå langt eller om vi skal gå etter de som er lett tilgjengelig.

- AC

Yes! I did it!

Jeg kom i mål, er superstolt og måtte gråte en skvett i mål. 

Den kneika opp Oslos bratteste, eller opp Wyllerløypa som de lokalkjente sier, den er brattere enn jeg har forestilt meg.. Veldig mye brattere!

På bildet ser man løypa til høyre. De som går på vestre side, de er på vei ned etter å ha parkert bilen i målområdet, eller hentet startnr. Vi hadde heldigvis med egen sjåfør som slapp oss av i startområdet før han kjørte til mål for å heie oss inn. 

Målet mitt i dag var kun å komme i mål. Jeg hadde ingen tanke om hvor lang tid jeg ville bruke opp. Og jeg kom i mål! 

Dagens vinner er helt klart Vilde. En av mine to bonusdøtre. Vi hadde avtalt å gå opp sammen. Formen hennes var ikke helt på topp og astmaen slo til for fullt allerede i Helveteskneika. At hun droppet å sette seg ned med Rødekors, kjempet seg opp bakke etter bakke, tagg vann av en annen deltager for å få tatt medisiner underveis, gråt litt og at hun allikevel kom seg i mål, det står det respekt av!
Nå skal det sies at jeg pratet, pratet og pratet for å gjøre turen opp så hyggelig som mulig.. I bilen hjem når vi pratet om nettopp det, kommer det fra baksetet: "du er så jævla pedagogisk hele tiden!" Usikker på om førskolelæreren i meg ble glad eller flau.. Jeg fikk henne opp bakken hvertfall, enten det var fordi jeg sa kloke ting eller hun ville slippe unna snakket mitt.

Tiden ble 1.01.11 og det er vi stolt av. Ikke ble vi sist heller og vi har lue til vinteren. (Eller badehette som en venninne sa når hun så den... ) Den bruker vi med stolthet! 

Selvom bena var møre når jeg kom i mål, så er formen overraskende bra. Jeg hadde kunnet gått fortere opp enn jeg gjorde, men det var ikke viktigst i dag. 

Dette blir ikke siste gangen, men neste år blir det ikke. Da er vi forhåpentligvis i Berlin så Vidar kan få løpt litt maraton.
Må også legge til at Stig og Oda gjorde en kjempeinnsats i dag! Stig løp i mål på 26 min. og Oda på 32 min. Er utrolig stolt av dere sprekinger!  

Og til alle som arrangerer løp/ritt etc: Det funker med godteriutdeling i mål!

1 dag igjen...

Uæh! I morgen er det Oslos bratteste!

Jeg sa tidligere at jeg ikke hadde noen unnskyldninger for ikke å melde meg på i år.... Det er feil! Nå har jeg veldig veldig mange unnskyldninger for hvorfor jeg ikke skal opp den bakken:
1. Jeg vil ikke!
2. Jeg har vondt i hoftene, ryggen, bena, skuldrene, nakken, armene, øynene etc
3. Jeg er nok litt forkjølet..
4. Jeg burde klippe gresset... Tenk på naboene..
5. Det er kjedelig for Vidar å vente..
6. Atsjooo... Jepp, er nok forkjølet..
7. Luer har jeg flere av..
8. Huset burde vaskes, jeg har best tid på lørdag..
9. Jeg burde lese pensum!
10. Jeg burde øve på spinningprogrammet til Ungdomsgruppa..

Ja! Som dere skjønner er dette en veldig dårlig ide...
Men det er for sent å trekke seg nå!
Til alle dere som tror jeg ikke klarer det: Skal vise dere jeg! Alt går!
Neste innlegg kommer i morgen kveld! Regner med det er noen hakk mer positivt enn dette..

Jeg kjenner det på gikta...

Ja, det er noe man ofte hører de eldre si... Huff og huff, jeg kjenner det på gikta.. 

Og nå er det høst. Det kjenner jeg på gikta. 

Å leve med revmatisme er ikke alltid like lett. Denne helgen har det vært vondt. Hoftene mine er stive og vonde, og det er mye hevelser i kroppen. 

Nå er ikke dette ment å skulle være en syteblogg, men jeg vet at det er flere i samme båt. 

Det blir en ond sirkel.. 

Revmatisme -> vonde muskler/ledd -> lite bevegelse -> overvekt -> vonde muskler/ledd  

Jeg har selv erfart at trening gjør kroppen bedre. Det hjelper på "hverdagsplagene" og den verste stivheten forsvinner. Men ikke alle dager er like. Noen dager er veldig gode, mens andre dager er veldig dårlige. Nå er de dårlige. Da kan det heldigvis bare bli bedre.

Jeg gledet meg veldig til denne helgen.  I dag skulle jeg egentlig sykle med en venninde, men vonde hofter og regn ødela det. Senere på dagen skulle vi på familietreff på Skådalen sammen med flere av de vi går på tegnspråkkurs med. Det fikk vi ikke gjort fordi bilen (som var på verksted på tirsdag) ikke ville starte! Arg! 

Vi dro istedet ut på en liten Geocaching-utflukt i nærområdet. Frøya syntes det var spennende å gå på skattejakt og kroppen hadde godt av å få rørt seg bittelitt. 

Jeg er heldig og har en veldig fin familie. Det gjør sitt til at helgen har vært fin selvom ikke alt gikk slik som det først var tenkt. 

Krysser fingrene nå for en god uke. På lørdag er det Oslos bratteste! :-)

Oppdatering av uka

Nok en uke er over og i dag har formen endelig føltes god igjen! Jeg har de siste tre ukene slitt med tette lunger. På onsdag fikk jeg nye astmamedisiner og i helgen har jeg hatt mye lettere pust! Det har vært utmattende og jeg har ikke orket noe særlig trening. Hverdagsaktivitet har vært mer enn slitsomt nok.
Jeg har ikke hatt noen ambisjoner om vektreduksjon når formen har vært så dårlig, men jammen går det nedover allikevel. Den siste uka har jeg gått ned 1,2 kg og er nå kun 400 g fra første delmål som jeg håper jeg passerer neste helg! Totalt har jeg gått ned 6 kg på 6 uker. Det er mye mer enn jeg har turt å håpe på.

Det som har hjulpet meg med vektreduksjonen er omlegging av kosthold. Vi spiser mye mer frukt, salat og grønnsaker. Jeg spiser stort sett knekkebrød fremfor brød, har lite sukker og salt i maten og sjelden farsemat. Det er egentlig ikke så store endringer.
På kvelden er det fort gjort å bli fysen på noe godt. Da lager vi oss enten en smoothie eller en skål med vaniljekesam og bær. Nam!

Denne helgen har vært hektisk med Stomperudritt på lørdag og Varsjøtrim i dag. Lørdagen tilbrakte jeg som støtteapparat for ungdomsgruppa jeg er trener for. Sønnen min Stig syklet 12 km som var ungdomsløypa på 36,09 inkl. 2 fall og miste av kjede en gang. Han var ikke så veldig fornøyd med egen innsats, men ble klubbmester i sin klasse. Stolt mamma!
I dag har jeg vært vaffelsteker (30 liter!!) for Varsjøtrimmen, en flott turmarsj på Sørumsand. Vidar er leder, og eneste medlem, i allidrettsgruppa som arrangerer Varsjøtrimmen i samarbeid med Skigruppa, som også kun er en. Dagen startet på skolen kl 8.30 og da var det bare å sette igang med vaffelstekingen. Når klokka var 12 var siste vaffel stekt. Puh... Frøya, snart- 3-åringen vår, måtte også være med. Hun underholdt deltakerne med både smil og klemmer. Det er utrolig trivelig å være med å arrangere sånne ting. Man møter så mye hyggelige folk!
Etter en liten strekk på sofaen avsluttet vi helgen med en forfriskende powerwalk på 7,5 km!
Nå er en travel helg ved veis ende og jeg er klar for natta med et stort smil om munn!

Ønsker alle en fin uke!

Ann Christin

Trening mot Oslos bratteste...

Jada, du leste rett.
I dette øyeblikk er jeg påmeldt Oslos bratteste... http://www.oslosbratteste.no/

Vi har snakket om det lenge. I 2 år faktisk. For 2 år siden løp Vidar og Oda. Jeg hadde nettopp brukket ankel og legg. Neste år.. Da er jeg med tenkte jeg. Men etter operasjon nr 3 var jeg fortsatt ikke klar. Så da tenkte jeg det samme som året før, neste år. Da er jeg klar.
Klar er jeg ikke... Men jeg er påmeldt. Jeg og Vilde skal gå hele veien opp. Stig og Oda skal løpe. Vidar og Frøya er støtteapparat.

Jeg skal i mål. Uansett om jeg så må krabbe hele veien. Opp den jæ... bakken skal jeg! Og den lua jeg får på toppen, den skal jeg bruke i hele vinter!

Min største utfordring blir pusten... Jeg har hatt astma hele livet. Trenger vanligvis ikke noe særlig med medisiner, men nå har jeg slitt med en forkjølelse i noen uker. Heldigvis er det 3 uker igjen fortsatt!

Flere som skal løpe/gå/krabbe opp til Tryvannstårnet 27.9?

Her er en liten snutt fra dagens tur (NB! Videoen kan ikke spilles av via mobil). 3,5 km rask gange med 4 "motbakkespurter" opp til ungdomsskolen. Den kneika er tyngre enn den ser ut som, og jeg følte at jeg løp mye fortere enn på filmen. Noe fjellgeit blir jeg aldri, men det er heller ikke målet. :-)

Ønsk meg lykke til! Kan ikke si jeg gleder meg til løpet, men det er sykt deilig å komme seg i mål! 

Nå blir det jammen blogg også..

I sommer bestemte jeg meg! Nå var det slutt på å se høye tall på vekta.
Jeg skulle bruke sommeren til å komme ordentlig i gang med trening, og jeg skulle legge ut bildene på Instagram.
Planen var at hvis folk trodde at jeg hadde et slankeprosjekt på gang, da måtte jeg følge det opp. Håpet var da at det skulle bli lettere å komme meg på trening. Jeg ville ha litt press på meg.

Det funket.

Folk heiet på meg på butikken, i familieselskaper og på treningssenteret.
Det største presset kom når Trento (trento.no)
la ut på facebook om "prosjektet" mitt:
https://www.facebook.com/trentosorumsand/photos/pb.105204729512800.-2207520000.1410010124./841769939189605/?type=3&theater

Nå har det som startet som egenmotivasjon på instagram (brukernavn acfje, #feittilheit) blitt til et ordentlig prosjekt. Jeg må jo det. Det er mange som følger meg, støtter meg og motiverer meg.

Planen nå er at jeg skal gå ned i vekt, og det skal ta den tiden det tar. Om jeg bruker 5 år på å komme ned i idealvekt så får det så være. Jeg skal gjøre det på min måte. Om det funker det vet jeg ikke. Da skal jeg be om hjelp til å finne en løsning.
Det jeg har gjort til nå er å spise mer frukt/grønnsaker, mer knekkebrød enn brød, lage mer middag fra bunnen av, minimum 3 treningsøkter i uka i tillegg til annen fysisk aktivitet.
Det er her jeg starter.
Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet det ikke hjelper å snu om på alt med en gang.
Jeg må ha dager hvor jeg skeier ut. Lørdager er godteri-dag. Da er det pizza, potegull og smågodt.
Men bare på lørdag!

Jeg målte meg ikke når jeg startet med trening i sommer, men jeg har gjort det den siste måneden. Og på 4 uker har jeg gått ned 5 kg og 20 cm. Det meste rundt magen. :-)

Selvom denne bloggen skal være naken og ærlig så kommer jeg ikke til å skrive startvekt og mål, men jeg kommer til å skrive ned minustallene mine (og evnt plusstallene om det dukker opp...)

Håper du heier på meg!

Ann Christin