Jepp! Sånn føltes det i dag! Og det var helt fantastisk!
I dag var jeg oppe klokken 04.45 for å være vakt på programmeringsvake på ungdomsskolen. Stig har teknologi i praksis som valgfag og neste helg skal de delta i en konkurranse som heter First Lego Leage (FLL). De skal programmere roboter til å løse oppgaver på en bane. Veldig imponerende og spennende! Og det ligger mange timer arbeid bak!
Men, tilbake til meg... Jeg var altså tidlig oppe i dag og selvom jeg er et A-menneske så ble jeg veldig sigen utover dagen. Og hva er vel da bedre enn en luftetur!
Tanken var en gåtur, men så kom dette helt merkelige behovet for å løpe. Jeg vurderte om jeg skulle ignorere det, men tenkte shit au... Jeg kan jo riste litt på beina. Behovet blir nok borte bare jeg løper noen meter... Meter ble til hundremeter. Jeg følte meg fjærlett! Eller hvertfall dølahestlett! 9 kg merkes godt når man får behov for å løpe!
9 kg! Det er 4 store pakker hvetemel og 1 pakke sukker! Det skal jeg aldri mer ha med meg på løpetur!
Nå kunne jeg jo glede meg over spennende data fra pulsklokka mi også når jeg kom tilbake. Til de av dere som syntes det er spennende: totalt 2,76 km, 23 min, 1,90 km løping, 860 meter gange, gjennomsnitt 83% av maxpuls og 94% av makspuls på det meste.
Jepp! Jeg har en lang vei igjen til å bli en løper enda, men jeg er på god vei! Så mye har jeg aldri klart å løpe tidligere! Og det er deilig å føle seg lett! Hadde tilogmed overskudd til en geocachetur med Vidar og Frøya i ettermiddag.
